Utviklingen i samfunnet går stadig raskere, og aldri har levestandarden og forbruket vært høyere enn i dag. Dessverre er ikke tilgangen til råstoff utømmelig, og da må vi ta vare på det, samtidig som vi skaper gode systemer for å bruke dem på nytt. Ifølge EU-kommisjonen står dagens forbruk for ca. halvparten av det totale utslippet av drivhusgasser, på grunn av prosessering og utvinning av naturressurser.
Fakta og forskning viser at kildesortering er miljøvennlig. Det å kaste viktige ressurser og materialer i restavfall for brenning – som kunne gått til gjenbruk – forverrer framtidens ressursknapphet. Gjenbruk og gjenvinning hjelper oss å få ressursene tilbake i et kretsløp. Her må vi alle hjelpe, og alle kan gjøre litt.
Søppel er ikke lenger bare søppel. Sorteringskravene kan noen ganger virke komplisert. Dette er noe vi i avfallsbransjen jobber med å forenkle. I dag sorterer og utnytter vi alle de råvarene som ligger i husholdningsavfallet fra deg og meg; Metall, papp, trevirke – både rent og behandlet – plast, hageavfall, gips, EE-avfall, farlig avfall og tekstiler gjennom UFF og Fretex. Remiks har en egen bruktbutikk, der vi selger til ombruk og gjenbruk. Og i samarbeid med Framtiden i Våre hender Nord, har vi bruktmarked hver måned i Rødbanken i Tromsø.
Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at rundt 20 % av avfallet kommer fra privat husholdning, og det resterende av avfallet kommer fra næringsliv og industri. Hvis vi skal ha mulighet til å redusere utslippene og begrense forbruket, må derfor også det private næringslivet bli gjenstand for samme krav. Når det innføres nye sorteringsløsninger, gjøres det fordi det finnes et marked for disse produktene: Det burde være et kollektivt ansvar å svare på dette behovet.
Teknologioptimister
Uten teknologisk utvikling vil avfallsbransjen aldri kunne løse de stadig nye utfordringene som produsentene gir oss. Remiks sin oppgave er å finne de mest bærekraftige løsningene, både for å yte service til beste for innbyggerne og miljøet og for å sikre kostnadseffektiv drift. Jakten på stadig mer robuste og miljøvennlige behandlingsløsninger slutter aldri. Samtidig kan vi ikke glemme hvor vi bor, med store avstander sett opp mot nasjonale krav til materialgjenvinning.
Utvikling innebærer også at både behovene og forutsetningen i samfunnet endrer seg, og det kan være en krevende øvelse å kommunisere et budskap basert på forskning. Spesielt hvis jobben er stor og konsekvensene ikke er opplevd. Og hvis du i tillegg må bryte med gamle mønstre, er det lett å gi opp ett eller annet sted på veien.
Returordning på plast kollapser
Endringene fordrer derfor et tett samarbeid mellom produsentene, avfallsbransjen og innbyggerne – det vil si deg som forbruker. Og alle partene har både egne og felles utfordringer. Ett eksempel er produsentansvarsordningen som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, gjennom oppsigelsen av Grønt Punkt-avtalen som blant andre Remiks har.
Ordningen innebærer at produsenter og importører har ansvar for å finansiere gjenvinning av produktene sine når de blir til avfall, eksempelvis plastemballasje – det vil si blå-posen i Tromsø. Bakgrunnen for ordningen er at forurenser betaler, og da blir det for enkelt å legge opp til et sårbart retursystem med høy kompleksitet og begrensende rammer. Det er et paradoks at det forventes at vi innen 2035 skal materialgjenvinne 65 % av avfallet, samtidig som kun 30 % av plasten skal omfattes av kravet.
Når produsentansvarsordningen nå står i fare for å kollapse, så handler det først og fremst om et system som har alle forutsetninger for å mislykkes, der produsentene til syvende og sist sender regningen tilbake til innbyggerne. Det kan ikke vi i Remiks akseptere.
Når ordningen nå står i fare for å kollapse, så handler det først og fremst om et system som har alle forutsetninger for å mislykkes, der produsentene til syvende og sist sender regningen tilbake til innbyggerne. Det kan ikke vi i Remiks akseptere.
Det snakkes alt for ofte om hvor dårlig kvalitet det er på deler av avfallet og hvor dårlige vi er på å sortere. Det mener vi faller på sin egen urimelighet. Vi ønsker tvert imot å skryte av den sorteringsjobben som gjøres i de tusen hjem, og vi har stor forståelse for at det noen ganger kan oppleves både komplisert og forvirrende.
Men hver enkelt av oss må fortsette å sortere – også plast. Det viktig er at vi ikke gir opp, slik at tidligere innsats ikke blir forgjeves. Vi må fortsette å jobbe på mange fronter, både med rammebetingelser og teknologi, samtidig som vi sorterer og tar vare på det som fortsatt kan brukes; Hvis du tror på oss, så skal vi tro på deg.
Vi har en jobb å gjøre
Remiks er overbevist om at kilden til suksess ligger i kombinasjonen teknologi og kildesortering.
Holdningsskapende arbeid har stor samfunnsmessig verdi, og det Remiks kan lære fra seg er kunnskap som innbyggerne tar med seg på alle arenaer i livet – både privat og profesjonelt.
Samtidig må vi stadig utfordre kunnskapsmiljøene til å utvikle robuste og enkle løsninger, som kan etableres i mindre skala. De økonomiske forutsetningene må bli så bra, at det det faktisk finnes reelle alternativer til å transportere avfallet over lange avstander.
Den beste bærekraften finner du ved å ha sluttbehandling nærmest mulig forbrukerne. Hvis vi virkelig skal få til bærekraftige løsninger, må vi samarbeide. Vi må slutte å lage produkter som ikke lar seg reparere eller gjenvinne. Du og jeg – alle vi i lag – er sentrale i dette kretsløpet, når vi tar i bruk vår forbrukermakt.
Vi har en jobb å gjøre, og vi kan få det til sammen.