På grunn av tekniske problemer vil Returstasjonen på Hansnes holde stengt mandag 17.februar. Remiks beklager.

Renovatørens refleksjoner

Foto av Jørn Eilertsen

– Når du kjører ut til Grøtfjorden en sommerdag, så er det kjempefint å være der ute. Også kan du komme over Grøtfjordfjellet i januar, i 28 sekundmeter kuling full storm. Du ser ikke veien og den eneste grunnen til at det går bra, er fordi du vet hvor veien går. Så er det litt kult dét også.

På vei fra tømming på Sør-Tromsøya forteller Jørn Eilertsen om livet som renovatør i Ishavsbyen. Fra førersetet i renovasjonsbilen tygger han litt ekstra på spørsmålet om hvor lenge han har vært i bransjen.   

– Å “Gubba Noa”… Jeg har vært her siden det het Renovasjon Tromsø kommune, sier Jørn lattermildt.  

27 år teller han seg frem til.    

Foto av Jørn i førersetet på søppelbilen

– Jeg skulle egentlig bare være tre uker, men sånn gikk det, ler han.

Den blide nordlendingen har røtter fra Senja, men som «Forsvarsbarn» flyttet han rundt i landsdelen etter hvert som faren ble beordret rundt i nye tjenestestillinger. Tromsø er stedet han regner som «hjem».  

– Det er her jeg har bodd mesteparten av livet. Så jeg har vel egentlig kommet fram til at jeg er herfra.  

Jørns egne erfaringer fra Forsvaret ga motivasjon til å fortsette renovatørkarrieren utover de beskjedne tre ukene han først hadde sett for seg.  

– Jeg fant et samhold, brorskap og lagfølelse i renovasjon. Det kunne sammenlignes med det jeg fant i militæret. Det har vært veldig viktig for meg. Jobb er en jobb. Samholdet med kollegene dine er det som er med på å få deg opp om morgenen.  

Mye har endret seg på snart 30 år i bransjen, men den sterke tilknytningen til laget har vedvart. 

– Det har vært utrolig viktig for meg. Og sånn er det enda, jeg kan i hvert fall snakke for oss på Remiks husholdning. Brorskapet – og etter hvert – søsterskapet. Vi håper jo at vi skal få inn flere jenter i yrket.  

Godt og blandet

Jørns ansvarsområde er er fordelt rundt omkring i kommunen.

–  Tre dager på Tromsøya og to dager i distriktet. Sjursnes på mandager og Tromvika på onsdager. Det er en fin blanding mellom distrikt og sentrum, som jeg trives veldig godt med, sier han muntert.   

Variasjonen i arbeidshverdagen er kjærkommen, selv om det kan være store kontraster mellom årstidene.  

– Når du kjører ut til Grøtfjorden en sommerdag, så er det kjempefint å være der ute. Også kan du komme over Grøtfjordfjellet i januar, i 28 sekundmeter kuling full storm. Du ser ikke veien og den eneste grunnen til at det går bra, er fordi du vet hvor veien går. Så er det litt kult dét også.  

Yrkesstoltheten og ønsket om å være dyktig til det han driver med er viktig i en arbeidshverdagen som kan by på mang en utfordring.  

– Før var vi to-tre stykker på bilen. Nå er man oftest alene. Du må være fokusert hele tiden, for det er ingen andre som passer på bilen enn deg selv. Du skal være sikker og trygg på det du gjør. Når du reker rundt i de her smågatene og bakkene i Tromsø må du ha tunga beint i munnen, ellers går det galt. Opplæringa er viktig, det samme er rutinen – men den må ikke bli ei sovepute, understreker Eilertsen.  

Foto av søppelbil som løfter en søppeldunk

Teknisk Tromsøkjøring

– Mange av gatene her på Tromsøya ble bygget på 30-, 40-, eller 50-tallet. Det er ingen snuplasser. Og det er ikke tilrettelagt for en moderne lastebil, forklarer Jørn.  

Dette er med på å forme de dyktige og rutinerte sjåførene som Ishavsbyens innbyggere har blitt kjent med. For avfallet skal tømmes – uansett vær, vind, skavler eller speilholke. Jørn tror de som kjører renovasjonsbil i Tromsø blir teknisk gode lastebilsjåfører. 

– Tenk Doktordalen, Storskogen, Clodiusbakken, du skal komme deg opp og ned bakkene med 20 tonn, uten å ta livet av noe.  

Da må man ha kunnskap og erfaring, og vite hva man holder på med – ellers kan det gå galt, understreker den erfarne renovatøren.  

– Det er ikke ofte du ser en Remiks-bil i grøfta på vinteren, for å si det sånn. Og det er det en grunn til. Det er fordi arbeidsstokken vi har består av rutinerte folk som har vært ute en vinterdag før. Akkurat det er faktisk litt «priceless», smiler han.  

Han skryter gjerne av kollegene sine, og uttrykker stor takknemlighet overfor de som lærte han opp, og kollegene på ulike nivåer som har vært med å bygge opp Remiks til bedriften den er i dag.  

– Til å begynne med reflekterte jeg ikke noe særlig over samfunnsansvaret vårt. De tankene har meldt seg etter hvert. Avfall som ressurs og viktigheten av sirkulær økonomi, dette er viktige temaer.  

Det sosiale aspektet av jobben er også viktig for Jørn. Ikke bare mellom de han jobber med – men også folkene han jobber for, som offentlig tjenestemann.  

– Du er overalt. Du blir kjent med utrolig mange folk. Til nå har jeg ikke møtt noen som ikke synes det er fint å få besøk av Remiks-bilen, sier han på vei inn til Remiks for å parkere bilen for dagen.  

Foto av søppelbil som tømmer ut avfallet på Remiks