Andreas beste tips for å få til sortering: – La det gå sport i det
Tekst og foto: Amedia Innholdsbyrå
Arkitekt og influenser Andrea Larsen deler oppussingsprosjektet sitt med tusenvis av følgere. Samtidig håper hun flere oppdager at kildesortering ikke trenger å være vanskelig – og at det sparer både miljøet og lommeboka.
Alle som har pusset opp hjemme vet at det kan bli store mengder avfall underveis i prosjektet. Når Andrea Larsen pusser opp er sortering en naturlig del av prosessen, både av hensyn til miljøet og økonomien.
– Hvis du er flink til å sortere, får du nesten ikke restavfall. Og det er jo egentlig hele poenget.
Hun har selv vært mange turer på Remiks returstasjon i løpet av oppussingen.
– Jeg tror jeg nærmer meg tresifret antall turer med avfall, og jeg har nesten ikke betalt noe. Så lenge du sorterer godt, blir det lite restavfall.
Metoden hennes er enkel. I stedet for å organisere alt perfekt, lager hun hauger med ulike materialer underveis.
– Jeg har en haug med papp, en med plast, en med treverk og en med stein. Og så har jeg en egen haug med ting jeg ikke vet helt hva er. Det tar jeg det med og spør på stasjonen når jeg leverer avfallet.
Hils på Andrea!
Andrea Runesdatter Larsen er utdannet arkitekt og driver profilen «Andrea pusser opp», der hun deler tips og erfaringer fra oppussing, interiør og smarte løsninger i hjemmet.
– Jeg merket tidlig at jeg trengte mer enn teori. Jeg ville forstå hvordan ting faktisk bygges – ikke bare hvordan de tegnes.
Da hun var ferdigutdannet kjøpte hun hus på Tromsøya og gikk i gang med en totalrenovering. Hun dokumenterer prosessen i sosiale medier, der hun deler både kunnskap, erfaringer og små læringsøyeblikk fra oppussingshverdagen til tusenvis av følgere.
– Jeg tror kanskje den miksen av å ha litt kunnskap, men samtidig være litt klumsete og bare være meg selv, har fungert, sier hun med glimt i øyet.
I dag brenner hun særlig for å gjøre arkitektur, interiør og gode løsninger mer tilgjengelig for folk flest.
– Jeg tror ikke på perfekte hjem. Jeg tror på hjem som passer livet du lever.
– Begynn i det små
På hjemmebane er prinsippet det samme, forteller Andrea. Hun tror mange gjør sortering vanskeligere enn det trenger å være.
– Hvis man føler at man må gjøre alt perfekt, tror jeg terskelen blir veldig høy.
I stedet anbefaler hun å begynne i det små, og få en rutine på plast, papp, mat og glass og metall. Da blir det naturlig å sortere flere typer avfall.
– Etter hvert går det sport i å ha minst mulig restavfall, sier Andrea entusiastisk.
Når hun selv er usikker på hvor noe skal kastes, bruker hun Sortere-appen eller sorteringsguidene til Sortere eller Remiks på nett.
– Jeg søker bare opp det jeg skal kaste, og får svar på hvor det skal.
Andrea er også bevisst rollen hun har som påvirker i sosiale medier, og opplever at temaet engasjerer følgerne hennes.
– Jeg får både tips og tilbakemeldinger fra følgere. Noen ganger får jeg ros, og andre ganger sier de ifra hvis jeg gjør noe feil – og da lærer jeg jo noe av det.
Hun tror samtidig at synlighet kan bidra til å påvirke vanene våre.
– Jo mer du ser en ting, jo mer blir du bevisst på det. Hvis flere viser at de sorterer, tror jeg det kan gjøre det mer naturlig for andre også.
– Så mye som 53 prosent av det som går i restavfallet burde vært sortert i prikkede poser. Det blir enda viktigere at vi er obs på hva vi kan sortere hvor, når over halvparten av det som havner i restavfallsposen skulle vært sortert i prikkede poser.
– Reidar Waage, Remiks Husholdning AS
Tromsøværinger fikser sortering
Ifølge driftssjef i Remiks Husholdning AS, Reidar Waage, er tromsøværingene allerede svært gode på mye av kildesorteringen hjemme.
– Folk er desidert flinkest til å sortere matavfall, der er over 99 prosent riktig sortert. Det er skikkelig imponerende. Papp og papir er vi også stort sett gode på, men plastavfall er et område der vi fortsatt kan bli bedre, sier han.
Samtidig viser analyser at så mye som 53 prosent av det som havner i restavfallet burde vært sortert i prikkede poser.
– Mye av feilsorteringen skjer fordi emballasje består av flere materialer. Da gjelder det å skille delene fra hverandre før du kaster det. Og husk at også små plastdeler teller, enten det er lokk, poser eller emballasjefilm.
På returstasjonen er det enkelt å gjøre det riktig.
– Sortert avfall er gratis å levere, og de fleste er flinke til å komme forberedt. Er du usikker på hvor noe skal, er det bare å spørre oss. Det er derfor vi er her.
Tips til sortering hjemme
- Lag deg et godt system hjemme
Ha faste beholdere til papp og papir, plastemballasje, restavfall og matavfall. Finn også egne løsninger for batterier, småelektrisk avfall og glass og metall – da blir det enklere å sortere riktig i hverdagen. - Bruk sorteringsguide på nett
Hvis du er usikker, søk det opp. Da får du raskt svar på hvor avfallet skal. - Plasser restavfallet lengst bak
Sett restavfallsboksen bakerst i skapet og de andre sorteringsbeholderne mer tilgjengelig. Da blir det enklere å velge riktig når du kaster noe. - Bruk MiniRetur
Her kan du levere mindre ting du vil bli kvitt – så lenge det er noe du kan bære selv. Husk at restavfall ikke skal leveres her. - Bruk returstasjonen for større mengder avfall
Har du større ting eller mye avfall, for eksempel fra oppussing eller rydding, er returstasjonen stedet å levere det. Sorter gjerne underveis i arbeidet – da blir det enklere både å levere og å kvitte seg med avfallet riktig.
…visste du at?
Remiks Husholdning AS
Returstasjoner
Mengden avfall til materialgjenvinning gikk opp fra cirka 40 til over 75 prosent i løpet av 2025.
Restavfallsmengden har også gått ned fra 4.000–4.500 tonn til rundt 2.000–2.500 tonn i dag.
Tall og fakta
- Remiks har 38.000 «abonnenter»
- Jevnt fordelt på dunker og fellesløsninger
- Abonnentene er flinke til å sortere matavfall (99,3 prosent), papp og papir (92 prosent)
- Kan bli bedre på plast (75 prosent sortert riktig)
- 53 prosent av restavfallsposen burde og kunne vært sortert i prikka poser