Slik slanket de studentenes restavfall

Graden av feilsortert avfall i Tromsø er på hele 67 prosent. I fjor satte Remiks i gang et treårig prosjekt for å gjøre tromsøværinger flinkere til å sortere.

– 67 prosent er alt for mye, begynner Benedikte Faksvåg.  

Hun jobber i kommunikasjonsavdelinga til Remiks og er prosjektleder for «Slanke Restavfallsposen» opp mot studentene i Tromsø.

– Målet er å se om kommunikasjon som virkemiddel kan få folk til å bli bedre til å sortere, sier hun.  

– Vi tar utgangspunkt i tre årsaker som hindrer folk fra å sortere: Praktiske forhold, mangel på kunnskap og det situasjonsbestemte som treffer oss alle. 

På bakgrunn av antakelsene utarbeidet de en kampanje som skulle svare til alle tre årsaksfaktorene. Målgruppen i kampanjens første år var studenter.  

– Vi tenkte at det kom til å funke med en litt funny vri, med et «me – also me»-kampanjeuttrykk, som alle studenter eller ungdom kjenner seg igjen i. Nasjonal merkeordning skulle også være et bærende element.  

Kampanjen har vært en blanding av «nudging» som er usynlig atferdspåvirkning, praktisk tilrettelegging og tradisjonell markedskommunikasjon.  

Kommunikasjon i praksis

Remiks fikk tidlig på plass et samarbeid med Norges Arktiske Studentsamskipnad. Samarbeidsviljen til Samskipnaden gjorde det enklere å nå studentene.  

– Vi brukte studentboligene Dramsvegen Panorama som case, og fikk gå inn i boligene for å se. Der oppdaget vi at sorteringsløsningen på et kjøkken som brukes av 15 personer kun er fire vanlige bokser under kjøkkenbenken. 

Benedikte og gjengen fikk satt inn nye, store sorteringsdunker på hver side av kjøkkenet. De plasserte restavfallsdunken lengst unna, slik at det ikke skulle oppleves som enklest å kaste avfall i restavfallet.  

– Over restavfallsdunken står teksten «67 prosent feilsortert. Vær smart, kast smart». På vinduene på den ene blokka var det dekorert med samme kampanjemateriell, mens den andre hadde informasjon om en sorteringskonkurranse mellom etasjene.  

Konkurransen gikk ut på at Remiks til enhver tid kunne gjøre tilfeldige plukkanalyser i blokken som konkurrerte. De kunne dukke opp når som helst.  

– Til og med «dagen derpå», humrer Benedikte og fortsetter:  

– Etasjene fikk en score på 1-100 og ble trukket for hver gjenstand som var feilsortert. Vinneren som ble kåret fikk 15 000 i redusert husleie, og da vi annonserte vinneretasjen i den ene blokka før jul var det full jubel, forteller hun med et smil.  

Da den andre blokka fikk kåret sin vinner ble ikke det møtt med samme entusiasme.  

– Men de var mye flinkere å sortere!, ler hun.  

"All in!"

Gjennom kampanjeperioden opprettholdt de kommunikasjonstrykket mot studentene.

Samskipnaden la til rette for dialog med UIT, og det ga Remiks tilgang til å kommunisere der studentene ferdes på dagtid.   

– Vi dro med oss kampanjemateriellet fra Panorama, med samme uttrykk, inn i kantina. 

Der laget vi også en ny sorteringsstasjon som hadde ordentlig nasjonal merkeordning. 

De hadde en hel gjennomgang i utsalget, og satt opp sorteringsmerking ved siden av pris og produktnavn.  

– På bordene fikk vi opp bordrytter med nasjonal merkeordning og bilde av de varene som finnes i kantina, med riktig sortering.  

Håpet var at studentene skulle ta med seg denne informasjonen når de fikk mulighet til å sortere riktig. Kommunikasjonstrykket har til tider vært meget stort og målrettet. 

– Vi gikk «all in»! Jeg tror jeg hadde vært veldig vanskelig å være student og ikke få med seg alt vi holdt på med. Det var reklame på bussen var det, på UiT, media, Clear Channel-reklamer i busskurene, stor installasjon på 12 meter utenfor Universitetet – det var over alt.

Foreløpige resultater

Gjennom kampanjeperioden har Remiks utført plukkanalyser på Panorama. Først en nullpunktsanalyse før alle markedstiltakene begynte.  

– Og da så vi at studenter var like dårlige som resten av befolkninga, med 67 prosent feilsortert. Studenter er jo gjerne de som skriker høyest. «Jeg elsker klimaet!». Og da tenkte vi «Det er rart at dere ikke er bedre på kildesortering, da.», ler Benedikte.  

Hun peker på Remiks sin læresetning om at bærekraft starter under kjøkkenbenken 

Da de igjen gjennomførte plukkanalyse mens kommunikasjonstrykket sto på, så de at kampanjen hadde effekt. 

– Da viste plukkanalysen 52 prosent feilsortert. Og det er en betydelig stor forskjell, sier Benedikte fornøyd.  

Når kampanjen går over i neste fase blir fokuset på andre målgrupper. Men Benedikte er opptatt av at Remiks fortsatt må holde tak i studentene. Plukkanalyser uten kampanjetrykk viser at de lett faller tilbake på 67 prosent.  

Samarbeidet med Samskipnaden sørger for at de fortsatt kan nå ut til studentene i byen.  

– Det er viktig at vi fortsatt kan holde litt i den tråden, selv om vi går videre til et annet fokusområde. Det er gøy å jobbe mot studenter, og samtidig føler vi at ikke har gjort alt dette på ett år forgjeves. 

Relaterte artikler

Feilsortert avfall handler om liv og helse

Fredag 1.desember 2023 opplevde Remiks en eksplosjon og påfølgende brann i produksjonshallen på vårt anlegg. Rask og riktig respons fra både eget personell og nødetatene forhindret en større brann. Tilfeldigheter og korrekt utstyr forhindret en ulykke med personskader.

LES MER »

Trivselsmaskinen

Espen Eriksen hadde sin første arbeidsdag på Remiks i 2014. Ti år etter har han fått venner for livet og en jobb som gir trivsel hver eneste dag.

LES MER »

Husholdningssjefen

Per Johnny Johansen tok over som daglig leder i Remiks Husholdning våren 2023. Slik opplevde den nyansatte lederen fjoråret og den første tiden i sjefsstolen.

LES MER »