I Tromsø er vi veldig gode på å sortere i de prikkete posene, altså optisk sortering. Dette vil si at det som kastes i matavfall, plastemballasje og papp, papir og kartong er imponerende riktig! Det er når vi kommer til restavfallsposen at problemene oppstår
2/3 av det som blir kastet i restavfallet skulle vært sortert, noe som tilsvarer en feilsorteringsgrad på 67%!
Tenk deg om, hvor mange ganger har du ikke oppdaget muggen ost innpakket i plast og bare kastet den i restavfallet?
Du er nok ikke alene, og det finnes nok mange slike eksempler på hvorfor avfall kastes feil.
Vi vet hvorfor
Vi vet jo at osten skal i grønn pose for matavfall, og plasten i lilla pose, så hvorfor havner den i rest?
Hvis du spør den enkelte får du nok mange forskjellige svar, men gjengangerne både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er disse:
Praktiske forhold
Mange opplyser at de har for dårlig plass til gode sorteringsløsninger. Noen mener det er for vanskelig å få tak i de prikkede posene. Det kan være for langt til avfallsdunkene eller plasser å levere avfall som ikke er det mest vanlige, som batterier eller elektrisk avfall.
Mangel på kunnskap
Vi vet ikke hvor ting skal kastes, gjerne fordi produktene ikke er merket tilstrekkelig eller emballasjen er sammensatt av flere ting.
Vi skulle ønske vi visste mer om hva som skjer med avfallet, eller hva som er vitsen med det hele?
Situasjonsbestemte forhold
En stressende hverdag gir manglende prioriteringer. Sjøl om du vil sortere etter vors orker du ikke likevel. Når middag skal trylles fram før du skal rekke å stikke på trening og dessuten skolearbeid, kommer ikke korrekt kildesortering først i rekken av prioriteringer,
Varsellampene blinker hos Remiks
Når plukkanalyser viser at hele 67% av det som ligger i restavfallsposen kunne og burde vært sortert i prikkede poser, går alarmen hos Remiks. Materialgjenvinningsgraden skal opp, og økt gjenvinning avhenger av bedre sortering.
Mange ressurser går tapt fordi noe så enkelt som en innpakket muggen ost havner i restavfallet og brennes.
– Og med alle klima- og miljøutfordringer i dag, er det å kunne ta vare på og gjenbruke de ressursene vi har, gull verdt.
På grunn av denne utfordringen, har vi sommeren 2023 gått hardt til verks.
Med godt mot og kreative ideer, begynte vi planleggingen av Prosjektet “Slanke restavfallsposen”.
Tre år med fokus på slanking av restavfallsposen
i 2023, 24 og 25 vil kommunikasjonsavdelinga i Remiks lede an i arbeidet med å slanke restavfallsposen. Vi skal få deg som innbygger til å sortere ut mer av det du kaster, slik at ressursene kan utnyttes bedre. Hva skal til, og hvilke virkemidler må vi gjøre nytte av? Hvor er det egentlig skoen trykker, er det slik også med innbyggerne i Tromsø og Karlsøy at kunnskap, praktiske forhold og det situasjonsbestemte er mest avgjørende?
Vil en tydelig og omfattende kampanje skape de ønskede endringene? Vil dette være tilstrekkelig?
Vi går “all in”, og håper du som beboer i vår flotte landsdel vil bidra med ditt
