Vi vet hvorfor du ikke kildesorterer bedre enn du gjør. Foruten det situasjonsbestemte og mangel på kunnskap, så er praktisk tilrettelegging viktig. Nå får du lett tilgang til prikkede poser også på Universitetet

Fornøyd med løsningene, usikker på sorteringen

Undersøkelser blant studentene i Tromsø viser at de stort sett er fornøyd med systemet for kildeosrtering, men har noen utfordringer når det kommer til å vite hva som skal hvor. 

Selv om de fleste kundene hadde kjennskap til hvor avfallet blir av, var det likevel flere som var usikker. Kunnskap hos befolkningen rundt avfallet og hvordan det blir behandlet og hva det blir til, er noe Remiks kan arbeide videre med. 

– Vi vet hvorfor folk ikke kildesorterer godt nok, sier Benedikte Faksvåg i Remiks. – Det dreier seg om praktiske forhold som tilrettelegging for enkel sortering i kjøkkenbenken hjemme eller på arbeidsplass/studiested, og ikke minst tilgang på kunnskap om korrekt sortering. Er man i tvil kaster man ofte i restavfallet.

Faksvåg er fra 2023 prosjektleder for prosjektet “Slanke Restavfallsposen”, som gjennom tre år skal sette i gang alle tenkelige tiltak for å få Tromsøværingen til å sortere mer.

– Vi som bor her er fabelaktig flinke til å sortere rett i prikkede poser, men 2/3 av det vi finner i restavfallsposene burde vært sortert.

Mangel på poser som grunn til dårlig sortering?

Prikkede poser er fra før av tilgjengelig på nesten 30 dagligvarebutikker fordelt i Tromsø og Karlsøy kommuner. Likevel oppgir mange studenter at mangel på poser gjør det vanskelig å få ting gjort rett.

– Vi har klokketro på at praktisk tilrettelegging er en nøkkel for å få opp sorteringsgraden, forteller prosjekteier Thomas Vassbotn Mæhlum. – Vi har fokus på at nasjonal merkeordning, med sine farger og symboler, har stor verdi for å øke forståelsen, mens tilgjengelige poser er en ganske enkel måte å gjøre sortering enkel på.

Som et ledd i fokuset på studenter var det naturlig å se på hvordan tilgangen til poser kunne forbedres.

– Det er ingen selvfølge at studentene er på butikken titt og ofte. Men er det ett sted vi vet studenten ferdes nærmest daglig, så er det på campus. Da sa det seg sjøl at det måtte plasseres ut posestativer også der, mener Mæhlum.

Tre strategiske steder på UiT

Posestativer er å finne på MH-bygget, Teorifagbygget og Naturfagbygget. Dermed skal avstanden mellom student og nye poser være relativt kort.

– Takket være godt samarbeid med Samskipnaden og Uit har vi fått på plass posestativer på relevante plasser. Nå kan du stikke innom før du finner veien til bussen eller sykkelen hjem. 

Samtlige tre stativer er å finne nært kantinene og de inngangene som brukes ofte. Du finner en totaloversikt med kart over posestativer her

Tromsøstudentene er knallgode til å sortere i prikkede poser. blå poser inneholder stort sett bare papp, papir og kartong, lilla prikkede poser plastemballasje, og grønne prikkede poser stort sett matavfall.

– Utfordringen er å få mat, plastemballasje, papir og annet ut av restavfallsposen, sier Mæhlum. – Hele 67% av det som havner i det vrengte handelnettet skulle og burde vært sortert ut i prikkede poser. Visste du for eksempel at 20% av restavfallsposen er matavfall eller matsvinn? Og at dersom dette ble kastet i grønn prikket pose ville det vært en ressurs som Remiks (=innbyggerne) ville tjent penger på. Restavfallsposen blir brent, og forbrenning betaler vi for.

– Drømmen er at studenter viser bærekraftengasjement allerede under kjøkkenbenken. Det er der det begynner!