Ordene tilhører Thomas Vassbotn Mæhlum, som leder kommunikasjonsavdelinga i Remiks.
Da Remiks satte i gang arbeidet med å slanke restavfallsposen høsten 2022 var beskjeden fra ledelsen klar: “Gjør hva dere kan for å få gjort noe med feilsorteringen.”
Så begynte jobben med å se på bakgrunnsmateriale, identifisere hvorfor feilsortering skjer og hvilke faktorer som teller teller mest, hvilke målgrupper og fokus innsatsen skulle ha, og ikke minst hvilke hvilke samarbeidspartnere Remiks var avhengige av for å lykkes.
UiT og Samskipnaden meldte seg tidlig interessert i et tett samarbeid, og første prioritet ble studentmassen.
Og studenter kan dultes.
Dulting og atferdspsykologi
– Jeg pusher snart 50, sier Thomas. – Kollegaen er over 60. Er det vi som skal knekke koden for å nå ut til studentene?
Det ble tidlig klart at yngre krefter måtte til, og våren og sommeren 2023 jobbet tre studenter intensivt med å sy sammen et budskap, et opplegg og et helhetlig bilde for hvordan Remiks best kunne nå gjennom til studentene.
I bunn lå atferdspsykologien og dulting som redskap for endring av atferd.
– Dulting er små, uformelle virkemidler for å påvirke atferd i gunstige retninger, uten økonomisk belønning eller liknende som drivkraften bak.
– Vi vil jo skape varige endringer basert på en indre motivasjon.
Kampanjeuttrykket bar preg av humør, samtidig som det bevisst ble pirket litt i samvittigheten til mottakeren.
Dultingen har foregått mer “i det skjulte”
– Det kan være ting som hvor en restavfallsdunk plasseres i forhold til de andre dunkene, motiverende tekst på rette steder, stadige påminnelser i form av symboler og uttrykk, og korrekt og konsekvent bruk av farger og avfallssymboler.
Mæhlum fortsetter entusiastisk:
– Forskning viser oss at det er grep som fungerer. Det gjorde det også i vår sammenheng!
Praktiske løsninger er alfa og omega
“All in” fra Remiks betydde også et betydelig fokus på praktisk tilrettelegging for sortering.
Undersøkelser blant studentene i Tromsø viser at de stort sett er fornøyd med systemet for kildesortering, men har noen utfordringer når det kommer til å vite hva som skal hvor.
Selv om de fleste kundene hadde kjennskap til hvor avfallet blir av, var det likevel flere som var usikker. Kunnskap hos befolkningen rundt avfallet og hvordan det blir behandlet og hva det blir til, er noe Remiks kan arbeide videre med.
– Vi vet hvorfor folk ikke kildesorterer godt nok, forteller Mæhlums. – Det dreier seg om praktiske forhold som tilrettelegging for enkel sortering i kjøkkenbenken hjemme eller på arbeidsplass/studiested, og ikke minst tilgang på kunnskap om korrekt sortering. Er man i tvil kaster man ofte i restavfallet.
– Vi som bor her er fabelaktig flinke til å sortere rett i prikkede poser, men 2/3 av det vi finner i restavfallsposene burde vært sortert. Da må i det minste muligheten til å sortere rett være på plass.
Mangel på poser som grunn til dårlig sortering?
Prikkede poser er fra før av tilgjengelig på nesten 30 dagligvarebutikker fordelt i Tromsø og Karlsøy kommuner. Likevel oppgir mange studenter at mangel på poser gjør det vanskelig å få ting gjort rett.
– Vi har klokketro på at praktisk tilrettelegging er en nøkkel for å få opp sorteringsgraden Vi har fokus på at nasjonal merkeordning, med sine farger og symboler, har stor verdi for å øke forståelsen, mens tilgjengelige poser er en ganske enkel måte å gjøre sortering enkel på.
Som et ledd i fokuset på studenter var det naturlig å se på hvordan tilgangen til poser kunne forbedres.
– Det er ingen selvfølge at studentene er på butikken titt og ofte. Men er det ett sted vi vet studenten ferdes nærmest daglig, så er det på campus. Da sa det seg sjøl at det måtte plasseres ut posestativer også der, mener Mæhlum.
Tre strategiske steder på UiT
Posestativer er å finne på MH-bygget, Teorifagbygget og Naturfagbygget. Dermed skal avstanden mellom student og nye poser være relativt kort.
– Takket være godt samarbeid med Samskipnaden og Uit har vi fått på plass posestativer på relevante plasser. Nå kan du stikke innom før du finner veien til bussen eller sykkelen hjem.
Samtlige tre stativer er å finne nært kantinene og de inngangene som brukes ofte. Du finner en totaloversikt med kart over posestativer her
– Drømmen er at studenter viser bærekraftengasjement allerede under kjøkkenbenken. Det er der det begynner!
Studentene som forbilder
– Målene ved det vi har gjennomført i 2023 har vært flere. Sjølsagt er det overordnede målet å redusere feilsorteringen. Men samtidig vil vi se om vi klarer å gjøre studentene til forbilder?
Prosjekteier Mæhlum mener studentene har alle forutsetninger for å lykkes i utgangspunktet. Og med de rette grepene skal det ikke så mye til før 9000-byen akademiker-spirer blir best på sortering av avfall.
– Og dessuten har de vært “prøvekaniner” for en blanding av dulting og praktisk tilrettelegging, fortsetter Mæhlum.
– Og det har jo også vært noe av hensikten fra vår kant.
Lærdommen fra en enorm innsats opp mot ungdommen tas med videre i de neste fasene av prosjektet “Slanke restavfallsposen”.
– Det er ingen tvil om at vi gjør noe annerledes enn resten av avfallsbransjen har gjort de siste årene. Ei heller at vi lykkes med store deler av det vi gjør.
For 2024 og årene framover settes både dulting og samsvaret kampanje/praktisk tilrettelegging enda mer i system.
– Vi i Remiks gleder oss til å kjøre på videre, avslutter Mæhlum. – Det er fabelaktig å få lov til å være med å påvirke framtida og bidra i det grønne skiftet!
